Hundesport     Vi hundeeiere har idag mange aktiviteter å velge mellom når det gjelder trening/lek med vår hund.Hundesporten er en jungel av valg,begreper osv.Jeg vil med denne siden derfor klargjøre litt i begrepene `hundesport` vi har i Norge idag.Mange synes det er vanskelig å vite hva deres hund har anlegg for.Det er derfor viktig å kjenne raseegenskapene til den typen hund du skaffer deg.I allefall på kurs hos Hundeskolen,er vi behjelpelige med å finne anlegg og egenskaper for hver enkelt hund,så ikke vær redd for å spørre din instruktør om råd og veiledning på valpe- og grunnkurs!I tillegg kan det være en ide å funksjonsteste hunden din.Da vil du få klarlagt din hunds `svake` og `sterke` sider. Hundesport skal være morsomt for både fører og hund, så tenk litt over treningsmetodene du bruker overfor din hund.Det er ikke sikkert at din dvergschnauzer blir verdens flinkeste i f.eks agility,men kanskje dere allikevel kan ha det veldig morsomt i denne typen sport?!Derfor kan det være en liten ide å leke med agility,mens en kanskje trener seriøst på f.eks sporsøk?!   1.Regulær hundesport Terapeutisk og underholdningsmessig hundesport   *Hundeveddeløp  Dette er en svært fartsfull form for hundesport, der hunder jager en kunstig hare (lokkehare) som trekkes rundt en ovalbane av en motor via en line. Hundene stilles opp i startbokser som åpnes automatisk når stratskuddet lyder, hvoretter hundene sprinter etter en lokkeharen rudt banen. Denne formen for hundesport er basert på hundens naturlige jaktinstinkter. Raser: Alle typer hunder kan utøve denne sporten og ha glede av det,men mynder er best egnet på grunn av sin overlgne toppfart sammenlignet med andre hundetyper.Også Greyhound,Spansk Galgo og Whippet benyttes utstrakt i denne hundeporten.   *Lure coursing En plastpose, fille el.l. knytes fast i enden av en lang line, som i sin tur strekkes i et mønster av mer eller mindre krappe svinger (gjennom trinser) rundt en bane av gress. Lokkeharen trekkes så rundt banen av en motor som styres av en pilot, mens hundene jakter på lokkeharen.Det er gjerne flere (2 er mest vanlig) hunder som `jakter` samtidig i en innbyrdes konkurranse.Dommerne bedømmer (gir poeng) til hver hund for seg,etter gitte regler og retningslinjer.Noen av kriteriene som bedømmes er (i rekkefølge) hundenes bevegelighet,fart,utholdenhet,entusiasme og jaktevne.I den offisielle delen av denne sporten,konkurreres det rasevis,men tisper og hannhunder konkurrerer sammen.Det løpes 2 omganger. Raser: Det er gjerne Mynderasene som brukes i denne sporten,men også andre kan delta.   *Hundekjøring Hundekjøring er en hundesport der en ekvipasje skal trekke og styre en slede eller pulk (vintersport), ei vogn eller en sparkesykkel (sommersport) over en viss distanse. I konkurranseform skal utstyret ha en viss vekt og størrelse og på raskest mulig måte forflyttes mellom to punkter.Det er to hovedformer med hundekjøring vinterstid,såkalt Nordisk Stil (pulkkjøring) og Sledehundkjøring. Raser: Alaskan Husky Vorstehhund korthåret Greyster Pointer Alaskan Malamute Siberian Husky Sibirsk Husky Grønlandshund           Samojedhundisk stil)   *Hundekløving Hundekløving eller kløving med hund er en form for hundesport der hunden bærer kløv på ryggen. Kløving passer bra for dem som ønsker å ta med hunden på tur i fjellet eller i skog og mark. Alle hunder kan gå med kløv, dersom de ellers er friske og raske. De hundetypene som er best egnet, har en relativt kvadratisk form (dvs. at skulderhøyden og kroppslengden er tilnærmet lik). Før man legger ut på tur er imidlertid trening og tilpasning av utstyr viktig,og hunden må være fullvokst.   *Agility Agility er en spennende og fartsfylt hundesport, der både hund og hundefører må være på høyden for å lykkes. Agility er dessuten en av de raskest voksende sportsgrenene for hunder, også i Norge. I all korthet er agility et kort, men svært fartsfylt hinderløp for hunder, der hundefører bidrar aktivt med styringskommandoer hunden må utføre for å lykkes. Kort sagt, agility er teamarbeid. Agility utøves på en agilitybane, der hindre blir satt i system etter bestemte regler. Hindre kan være bommer, vipper, slalåm, tunnel (rør og pølse), bord, lengdehopp, høydehopp, hjulhopp og møne satt i system og kombinasjoner. Det arrangeres også agilitykonkurranser for lag og i hopp. Hoppklassene inneholder ikke hinder med kontaktfelt eller hinder bord. Det skal være minst 15 hindre med en avstand på mellom 5 og 8 meter. Den totale banelengden hunden skal tilbakelegge skal være mellom 130-150 m. Banestørrelsen kan variere ganske mye, men store baner kan være opp til 30m x 40m. Det konkurreres i 3 størrelsesklasser. Deltakeren melder selv hunden på i riktig klasse. Ved tvil kan dommeren forlange hunden kontrollmålt. Hund som har deltatt i en størrelsesklasse kan ikke senere melde på i en annen størrelsesklasse, med mindre den blir flyttet som følge av kontrollmåling. Liten (skulderhøyde under 35 cm) Mellom (skulderhøyde 35-43 cm) Stor (skulderhøyde over 43 cm) Agilityklassene Agility klasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i en høyere klasse. Agility klasse 2: Hunder som 3 ganger maksimum har fått 5,99 feilpoeng i klasse 1, og som ikke tidligere har stilt i høyere klasse, kan stille i klasse 2. Agility klasse 3: Hunder som 3 ganger i klasse 2 har fått 0,00 feilpoeng, kan stille i klasse 3. Lagklassen Hvert lag kan bestå av 3 eller 4 forskjellige hunder med forskjellige førere. Bare de 3 beste ekvipasjene teller. Deltakere på et lag skal også være påmeldt i en av de individuelle klassene. Kun klubber som har samarbeidsstatus med NKK kan delta med lag. Hoppklassene Hoppklassene inneholder verken hindre med kontaktfelt eller hinderbord. Klassene er offisielle. Det står arrangørene fritt å velge om hoppklassene skal arrangeres eller ikke. Hoppklasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i høyere klasse. Hoppklasse 2: Hunder som 3 ganger har fått maksimum 5,99 feilpoeng i klasse 1, og som ikke tidligere har stilt i høyere klasse, kan stille i klasse 2. Hoppklasse 3: Hunder som 3 ganger i klasse 2 har fått 0,00 feilpoeng, kan stille i klasse 3. Raser: Alle typer hunder kan selvsagt delta i agility, men noen raser ser ut til å ha større forutsetninger enn andre. I så måte er Shetland Sheepdog,Border Collie og Mellompuddel blant de mest populære rasene.   *Flyball Kort fortalt er flyball en hurtigløpskonkurranse som omhandler fire høydehindre (høyden avgjøres etter fastsatte regler på basis av størrelsen på den minste hunden som deltar) og en tennisballholder med utløser på motsatt side. Det monteres 2 parallelle baner, slik at 2 team kan konkurrere samtidig.Det er om å gjøre på raskests mulig tid å ta seg over de 4 hindrene og utløse tenninsballen og bringe denne tilbake til startlinjen,over de samme hindrene.Mister hunden ballen før mællinjen,noteres det feil.Idet hund og ball passerer mål,starter neste hund.Det teamet som først blir ferdig feilfritt,vinner. Det kan konkurreres i flyball både ut og inne. Raser: Selv om flyball nok passer bedre for små og mellomstore raser, kan både store og såkalte toyhunder delta. I så måte var en chihuahua med på et amerikansk toppteam nylig. I og med at høyden på hindrene bestemmes individuelt for hvert lag, ut i fra den minste hunden på laget, er det å ha små, mellomstore eller store hunder på laget en del av taktikken hvert lage må bestemme seg for.   *Freestyle I utgangspunktet kan alle som liker å trene hund og som setter pris på musikk trene freestyle. Du som konkurrerer innen lydighet, rally eller agility og som har litt ambisjoner, oppfordres spesielt til å begynne. I freestyle er det viktig at hund og fører opptrer med entusiasme og glede og at ekvipasjen har en positiv utstråling. Hvis programmet er kreativt utført, med fin flyt og en viss vanskelighetsgrad eller sjarm, sprer gleden seg og trampeklappen står i taket. Synes du dette høres moro og litt annerledes ut, er freestyle sporten for deg. Har du en opplagt hund som trenger mer aktivisering og du selv trenger litt ny motivasjon for å komme i gang, er freestyle tingen. Det fine med freestyle er at programmet blir satt sammen av deg som fører, og utvikles etter eget ønske. Programmet kan være fysisk krevende og inneholdemange atletiske bevegelser, men det kan like gjerne være rolig, vakkert og avbalansert. Hunden skal være i fokus, det er ikke fint hvis fører tar for mye oppmerksomhet. Litt rytmesans kommer godt med og hundeførere som er naturlig elegante eller med litt skuespillertalent har alltids et fortrinn.Freestyle er en fascinerende blanding av lydighet,dansetrinn,kreativitet,show og musikk! Alle raser kan drive med freestyle.   *Rallylydighet Dette er en blanding av momenter fra lydighet,agility og freestyle.Man orienterer seg gjennom en bane med ulike øvelser.Totalt er det 76 øvelser,men i en bane brukes 15-20 øvelser.For eksempel i klasse 1 har en dommer 30 øvelser å velge mellom.En utøver vet ikke hvilke øvelser som kommer i en konkurranse,og ekvipasjen må derfor trene på alle øvelsene.Det er derfor denne sporten er både spennende,morsom og utfordrende.Hunde skal gå i bånd på førers venstre side gjennom hele løypa.Det konkurreres i 4 klasser; klasse 1,klasse 2,klasse 3 og Championklassen. Både renrasede og blandingshunder kan delta i denne sporten.     2.Brukshundsport En hundesport med hunder som har eller kan ha samfunnsmessig nytteverdi   *IPO IPO (av tysk international prüfungsordnung = internasjonalt eksamensreglement) er en konkurransesport der hund og fører (ekvipasje) konkurrerer i de tre hovedøvelsene, spor (gruppe A), lydighet (gruppe B) og beskyttelse (gruppe C, også kalt schütz). Hver av øvelsene har flere delmomenter som bedømmes av en dommer. De tre øvelsen er satt sammen for å teste hunders allsidighet som brukshund. IPO er i dag verdens største sportsgren for brukshunder og utøves i alle land tilsluttet FCI, herunder også i Norge gjennom NKK. IPO har mange fellestrekk med brukshundsport, men øvelsene er ikke de samme. Hundene må utvise ro og evne til konsentrasjon når de går spor, vise førbarhet og samarbeidsvilje i lydighet, og vise høyt temperament, belastbarhet og sterke drifter som lar seg kontrollere i beskyttelse. I IPO gis det også anledning til å utelate deler av treningen, f.eks. forsvarsarbeidet for de som ikke ønsker at hunden skal få slik trening. Man kan også velge å bare trene f.eks. enten spor eller lydighet. Raser: Typiske tjenestehunder,som Rottweiler,Schæfer...   *Brukshundsport  Brukshundsport eller bruks er en konkurransesport med hunder som har blitt stadig mer populær i det norskebrukshundmiljøet. Det konkurreres i tre forskjellige grener, nemlig spor, rundering og rapport. Brukshundsport har mange fellestrekk med IPO, men øvelsene er ikke de samme. Konkurransen Hver konkurransegren er delt inn i 4 klasser, kalt A, B, C og D. Klasse D er laveste klasse, og man rykker oppover i klassene ved å oppnå en viss minste poengsum. Hundene må være mist 12 måneder før de kan starte. Hunder født etter 30. juni 2002 må dessuten ha bestått en såkalt karaktertest (eller tilsvarende). Hver klasse består av 2 deler. Lydighetsdelen er lik uansett om man konkurrerer i spor, rundering eller rapport. Spesialøvelsene som varierer derimot fra gren til gren. I klasse D og C er budføring med i alle grener, og i klasse B og A er det feltsøk i alle grener. I klasse A kan det deles ut brukssertifikat, slik at hunden kan oppnå å bli en såkalt brukschampion. Det arrangeres dessuten norgesmesterskap og nordisk mesterskap i kl. A. Raser: I utgangspunktet kan de fleste raser drive med denne sporten.     *Lydighet Konkurranseform (hundesport) der hund og fører konkurrerer med og mot andre kvipasjer om pong,og det å bli beste team i henhold til klasse og et forhåndsdefinert program.   Øvelse Bronsemerke klasse I klasse II klasse III klasse Elite 1 Visning av tenner Visning av tenner Fellesdekk 3 min med skjult fører Fellesdekk 4 min med skjult fører Felles sitt 2 min med skjult fører 2 Lineføring Fellesdekk 2 min Fri ved foten Fri ved foten Fellesdekk 4 min med skjult fører 3 Fri ved foten Lineføring Dekk under marsj Sitt under marsj Fri ved foten 4 Dekk fra holdt Fri ved foten Innkalling fra sitt med stå Innkalling fra dekk, med stå og dekk Stå, sitt og dekk under marsj 5 Innkalling fra sitt Dekk fra holdt Stå under marsj Fremadsending med dekk og på plass Innkalling fra dekk, med stå og dekk 6 Stå under marsj Innkalling fra sitt Apportering Apportering over hinder Fremadsending med dirigering, stå, dekk og på plass 7 Enkelt dekk 2 min Stå under marsj Fritt hopp over hinder, med sitt Apportering av metallgjenstand Apportering med dirigering 8 Helhetsinntrykk Fritt hopp over hinder Fremadsending med stå og på plass Neseprøve Apportering av metallgjenstand over hinder 9   Helhetsinntrykk Kontroll over hunden på avstand Kontroll over hunden på avstand Neseprøve 10     Helhetsinntrykk Helhetsinntrykk Kontroll over hunden på avstand   Raser: Alle raser   *Spor Spor er en brukshundorientert oppgave der sporhund og hundefører skal følge et spor som er lagt av et menneske eller et dyr. Spor er svært krevende og utmattende for hunden, som må gå med nesen i bakken hele tiden for ikke å miste sporet. En typisk sporhund er en politihund, militær tjenestehund eller en hund som er trent i å gå spor av andre årsaker, f.eks. en jakthund eller en hund som konkurrerer i IPO eller bruks. Hensikten med å trene hunder til å gå spor er primært å finne igjen folk, som enten har gått seg vill eller har rømt, og dyr, som kan være skadd. Spor er imidlertid også en populær form for hundesport. Raser: Passer de fleste raser     *Blodspor Et hjortevilt (elg, hjort eller rådyr) antas å være skadet. Skadestedet og fluktretningen er kjent og skal angis. På skadestedet skal det kunne anvises blod. Hundefører kan selv undersøke sporstart.Sporet skal være ca, 600 meter langt og legges med ca.0,3 liter blod jevnt fordelt over hele sporet.Sporstart, sårleie og sporslutt markeres med oppspark og ekstra blod. Sporet legges med naturlig forløp i terrenget, slik at det danner fire vinkler (brudd i fluktretningen). To steder i sporet opphører blodingen over ca. 10 meter. Minst ett av disse skal være i tilknytning til en vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning. Et sted i sporet sparkes marken opp for å markere et sårleie.Dette må ikke være i forbindelse med en vinkel. I sporslutt skal det plasseres en del av et hjortevilt som merkes med samme blod som ble brukt i sporet. Utlagt blodspor skal være minst 12 timer gammelt og være lagt ut dagen/kvelden før. Ingen merking av sporet til støtte for fører må forekomme. Fra sporstart skal det være tydelig merking i fluktretningen så langt som man antok man kunne se dyret, men ikke lenger enn 25 meter. Sporet skal ikke legges på allerede snødekket mark. Hunden bedømmes ut fra hvordan den tar sporet,hvordan den jobber,tid og den skal markere at blodsporet er slutt.Hunden tildeles da sin premiering i forhold til utført oppgave,og kan i beste fall bli tittelert spor-champion.   *Rapportering Rapport eller rapportering er en form for hundesport som kan minne om budføring, men den foregår over langt større avstander. Rapport, som også inngår som et hovedelement i bl.a. brukshundsport, bygger på kunnskapen med såkalt kurérhunder under første verdenskrig. Dette er en svært kondisjonskrevende form for hundesport, som krever at hundene har god fysikk og sunn helse for å kunne yte maksimalt. Rapport som konkurranse og trening Rapport er i all enkelhet en øvelse der man sender en hund mellom to hundeførere. I konkurranseformen går begge førerne og hunden til et bestemt sted i terrenget (stasjon A), derfra tar så den ene føreren med seg hunden og går videre til neste sted (stasjon B). Hunden sendes så fra stasjon B tilbake til føreren på stasjon A. Når hunden har ankommet stasjon A og har fått litt hvile, sendes den tilbake til føreren på stasjon B. I brukshundsport vil man etter hvert som en klatrer oppover i klassene forflytte fører på stasjon B videre inn i terrenget, til stasjon C og stasjon D. Hunden sendes tilbake til stasjon A mellom hver forflytning. I klasse A springer hunden totalt 6,1 km (1100 + 1500 + 1500 + 2000 m). Det har i de senere årene ikke vært avholdt konkurranser i rapport i Norge, men øvelsen er en fin form for kondisjonstrening og kan være svært engasjerende. I Sverige er rapport en relativt stor gren innen bruskhundsporten, og det er fullt mulig for nordmenn å konkurrere der.     *Apportering Hunden finner,henter og bringer f.eks et skutt vilt til sin fører,uten å skade det den har apportert/hentet.I denne øvelsen må hunden ha sterk jaktdrift og en god nese for å kunne finne det den skal apportere. I konkurransen Hunden skal sitte ved førers venstre side, på kommando løpe mot den kastede gjenstanden, gripe den, holde den fast, bære den tilbake til fører, sitte ved førers venstre side med gjenstanden i munnen og slippe på kommando. I klasse III skal den apportere treapport over hinder og metallapport på vanlig måte. I Eliteklasse skal den apportere metallapport over hinder og apportering med dirigering.     *Budføring Budføring er en hundesport som bl.a inngår i bruks. Budføring går ut på at man sender en hund mellom en hundefører og en medhjelper (som et bud). Øvelsen bygger på kunnskapen med såkalt kurérhunder under første verdenskrig, men budføring er en slags kortversjon. Den lange versjonen heter rapport. I brukshundsport foregår øvelsen som regel på en lydighetsbane eller lignende. Avstanden mellom hundefører og medhjelper skal være 50 m i laveste klasse (D) og 100 m i nest laveste klasse (C). I klasse C avfyres det dessuten skudd når hunden er midtveis. Budføring inngår i alle grener i klasse A og B.   *Feltsøk Feltsøk eller felt er en søksøvelse som inngår som et element i bl.a. brukshundsport. Øvelsen går ut på at hunden skal finne gjenstander som er lagt ut i et definert felt i skogen. Feltsøk er gjerne en svært anstrengende, men spennende hundesport for hunden. I konkurranser arrangert av brukshundsport er feltet et oppmerket, overtråkket område på 50 * 50 m. Det blir lagt ut 4 gjenstander (f.eks. en hanske, lue, el.). Hund og fører har 5 minutter til rådighet til å finne gjenstandene. Hundefører sender hunden inn i feltet på søk etter gjenstander fra den ene ytterkanten. Når hunden finner en gjenstand skal den bringe (apportering) den inn til hundefører. Feltsøk inngår sammen med spor, rundering eller rapport i de to høyeste klassene (A og B). Utenom nevnte konkurranseform kan feltet naturligvis variere i størrelse. Det er imidlertid ingen fordel å begynne å lære hunden feltsøk i et alt for lite, stort eller komplisert felt.     *Rundering Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne mennesker som ligger skjult i terrenget. Rundering er en selvstendig gren, men kan også inngå som ett av flere elementer i andre grener, f.eks i brukshundsport. Rundering inngår dessuten som et viktig element for en militær patruljehund eller en patruljehund hos politiet. Denne formen for hundesport er dessuten gjerne svært populær for hundene selv. I rundering må hunden bruke luktesansen både på spor og overvær for å finne eventuelle mennesker (figuranter). Når hunden finner et menneske (figurant) skal den halse eller via bringkobbel fortelle sin hundefører at den har funnet en person. Eventuelle gjenstander eller effekter skal varsles på samme måte, og eventuelt apporteres om hundefører ber om det. Rundering som konkurranse I konkurranse går hundefører i midten (langs midtlinja i området som skal runderes) av et ca. 100 m bredt og inntil 800 m langt område. Hundefører sender hunden ca. 50 m ut i terrenget på hver side av seg, for å søke etter mennesker (figuranter). I ytterkant av feltet snur (runderer) hunden og slår tilvarende ut mot andre siden av området, mens den søker. I konkurranse bedømmer dommeren det antall figuranter som ble funnet, samt hundens innsatsvilje og evne til samarbeid med sin hundefører. Antall figuranter,lengde på området og søketid man har til rådighet i runderingsområde,avhenger av hvilken klasse man starter i.